Gruppe D i årets innledende gruppespill i Champions League har vært en av de aller jevneste. Da FC Porto og Zenit St. Petersburg møttes til siste kamp i gruppespillet på Estádio do Dragão i kveld, var rammene klare på forhånd. Med hjemmeseier ville Porto være videre, mens med uavgjort eller borteseier ville Zenit gå videre. Jeg har prøvd å ta for meg noen av aspektene i dagens kamp. Jeg tar utgangspunkt i Portos mannskap da jeg kjenner altfor lite til Zenit’s taktiske tilnærmelser og spillere.
Som sagt var kun tre poeng godt nok for Porto hjemme i dag, og Vitor Pereira mønstret et svært offensivt lag og gikk hardt ut fra start. Dette var nok Zenit trener Luciano Spaletti og hans menn forberedt på, men det krever sin mann å skulle stå i mot i 90 minutter. Men russere er russere, og de ble en særdeles hard nøtt for Porto.
Men det var Porto som kjørte matchen. Fra start til dommeren blåste av. Allerede i det 5 spillerminutt fikk Djalma en gigantisk sjanse til å gi Porto ledelsen 1-0. Et fantastisk gjennomspill av Joao Moutinho, til Djalma som ikke er konsentrert nok, eller rutinert nok, til å sette den iskaldt ned i et av hjørnene. Ballen havner midt i klypene på Malafeev i Zenit’s mål.
Men allerede i forkant av den store sjansen, kunne vi se hvordan Zenit ønsket å presse Porto ut mot kanetene. I første omgang stilte Vitor Pereira med kanter som ikke ønsker å utfordre langs kanten, men svært gjerne ønsker å skjære inn i banen. På denne måten klarte Zenit å komprimere nok i midten til å vinne det som skulle bli av dueller. Som vi kan se av bildet under ser vi hvordan Zenit ligger med 5 mann i midtbaneleddet og 3 mann innenfor en radius av ti meter og presser Porto spilleren.
Dette bildet er sakset tidlig i kampen. Men det er forsåvidt gjeldende for hele førsteomgangen. Kantspillere som er raskt nede i midtbaneledd for å skape overtall mot Portos midtbanetreer og for å gjøre det så vanskelig som mulig for de tre lengst framme hos Porto, som forøvrig heller ikke var bevegelige nok i første omgang.
Svært få lag klarer å presse slik gjennom 90 minutter, ei heller Zenit i kveld. Utover i kampen fikk Porto sette tydeligere og tydeligere press, uten egentlig å ha de virkelig store sjansene. Riktignok noen frispark fra farlig hold, men verken Hulk eller Moutinho, som til vanlig har stabile frisparkføtter, maktet å plassere noen av dem noen andre steder enn i muren.
Da andre omgang startet, var det uten Stephen Defour for hjemmelaget, som ble byttet ut pga skade. Vitor Pereira, som trengte 3 poeng, satte inn den unge brasilianske spissen Kleber og la om til 4-2-2-2, med Hulk og Djalma som vinger. Hulk fant seg fort tilrette og var svært synlig gjennom hele omgangen, og så ut til å være den på Porto som virkelig ville videre. Kleber får også en stor sjanse halvveis i omgangen, men Malafeev var ved denne, og flere andre anledninger, virkelig god i Zenit’s mål. Sluttresultatet 0-0 og skudd-på-mål-statistikken på 11-0 sier noe om det.
Dette var enda en kamp hvor vi fikk se at mye ballbesittelse ikke er en forutsetning for suksess, som Fotballanalyse har nevnt ved flere anledninger. Etter kampen viser samme statistikk en prosentfordeling på 62 – 38 i fordel hjemmelaget. Dette viser at Porto har spilt mye ball innad i laget, men altfor få av pasningen var kreative nok. Og de få gangene de var det, var ikke angriperne kliniske nok.
Og uten scoringer ble det ikke poeng, og heller inget avansement videre i Champions League for FC Porto. Nå bærer veien ut i som tittelufordrer i Europa League. Og da må kreativiteten opp.
